VM MASTERS/AMATØR KVALIFISERING COPENHAGEN GRAN FONDO 16. MAI 2015

Posted on Posted in Aktivt ritt

2 spente BCK ryttere har hatt en bra treningsvinter når et av årets store mål kvalifiseringen til master/amatør VM sto for tur 16. Mai 2015. Kjetil Hansen og Ørjan Frøiland har trent for å toppe formen som skulle vare fra kvalifiseringen 16. Mai til nordsjørittet 13. Juni. Vi har begge startet rittsesongen på vårparten bra begge 2 og var godt forberedt til kvalifiseringen, men siden dette var en førstegangsopplevelse for oss begge var vi naturligvis spente. Både på vår egen form og på nivået. Vi hadde leiebil og kjørte gjennom ruta dagen før. Hvor måtte vi ligge langt fremme for å unngå velt, hvor bratte er bakkene/kneikene? Ja de som tror Danmark er flatt må tro om igjen. De har ikke lange fjellklatringer med kneikene er bratte og intense. Alt er hardt når det går fort! Løypa var 170 km lang fordelt på 3 runder. Bakker, 90 graders svinger og forskjellig nivå på deltagere var utfordringene vi sto ovenfor. Kun 25% av deltakerne i hver alderspulje kvalifiserte seg til Master VM.

Endelig er dagen kommet og vi starter i 2 forskjellige alderspuljer på forskjellig tidspunkt. Ørjan startet først. Rittet forløp seg slik;

Ørjan Frøiland M19-39

16 mai ringer vekkerklokka alt for tidlig… Kjetil og jeg delte rom, å vi har begge to sovet «dårlig» . Kjetil pga snorkingen min, og jeg pga kjetil sin evne til og smatte høylytt i søvne.. :). Han koser seg tydeligvis mer enn meg når han sover vil jeg tro 🙂

Jeg rusler bort til frokostbuffen, mens kjetil er i forkant her, og har allerede ristet frokosten klar, bestående av havregryn og vann 🙂

Vi møtes etter hvert utforbi og sykler sammen bort til start.

Jeg skal starte først og er litt småstressa pga tiden , men vi kommer bort tidsnok, og jeg stiller meg opp i min pulje sånn ca rundt 20-30 posisjon….

15 minutter til start, og jeg kjenner nervene leker litt med pulsen min. 🙂

Kikker meg rundt startfeltet og ble litt roligere da ingen ligna chris froome eller cansellara. 😉   Jeg står på siden av en dansk pige, og tenker at nå blir jeg værtfall ikke sist 🙂 ( hun gikk i brudd,men ble kjørt inn etter ca 4 mil) 😉

Starten går og jeg bruker litt krefter over første sletta og plasserer meg rundt topp 10 . I første sving blir en rytter litt overivrig og vil passere meg på innersving, med heller dårlig resultat for typen… Hørte han smalt i asfalten og så han aldri igjen 🙂 litt pluss å være over 90 kg 🙂

Men så starter 3 timer med intenst helvette for min del :

Det eksploderer i feltet, noen har lada duracellbatteriene ekstra lenge denne dagen, og tidvis sliter jeg . Ikke grunnet farten, for denne varierer voldsomt, men pga all støtingen, noe jeg ikke er forberedt på i det hele tatt…  I mitt felt som «dessverre» inneholdt di yngste, foregår det nå en intens kamp om å få komme i brudd. !!  Jeg logger di første 3 timene 47 minutter med over 450 watts belastning og 11 topper over 1000 watt!!!  I perioder underveis sitter jeg å håper på en punktering eller noe som gjør at jeg kan gi meg ;).  Ved to tilfeller kommer jeg litt bakpå på kritiske punkter, som gjør at jeg må legge meg i front og tette luker.  Jeg er nå godt over rød sone både i puls og watt, og lurer på hva i hevette jeg har begitt meg ut på!! 🙂 men samtidig er det jo også kjekt, og jeg bestemmer meg for at di ikke skal bli kvitt meg 🙂

Ut på 3 runden har folka roa seg, og jeg begynner få en ro over meg, og vet nå at kun uhell kan hindre meg i å ikke kjempe om en kvallikplass…

Når vi nærmer oss målgang for siste gang, sitter jeg med bra bein, og begynner faktisk og kose meg.Tenker litt at nu jævler, nu skal eg ta dåkke, og mot siste kryss legger jeg meg opp på høyre side i ca 10 posisjon . :). Dette var en feil!!  :/

For i siste kryss, venter feltet med å svinge såpass lenge, at vi som ligger på høyre side blir presset rundt midtrabanten , og vips. Plass ti ble til ca 30-40……

Herifra ligger feltet i veiens fulle bredde, samtidig som flere hopper innpå fotgjengerfeltet, mellom betongsøyler som står plassert på ca hver 10-15 meter for å komme seg fremover… Jeg er innom tanken selv en kort tid, men slår dette ifra meg da vi nå sykler i ca 50kmt..

Jeg vinner ett par plasser oppover oppløpet, skriker noe jævlig om folk kan flytte seg fordi di ikke har power i beina , men nyttesløst . Jeg kommer meg ikke forbi, og blir liggende i feltet over målstreken, rimelig forbanna på min dårlige plasseringsevne, og litt på dårlige spurtere som ligger i front og ikke vil vike plass, forståelig nok 🙂

Rett etter jeg har trillet i mål og adrenalinet og frustrasjonen over egen plasseringsevne koker, får en annen rytter beskjed om at det han drev med ikke var noen spurt, at det i beste fall kunne kalles for en fartsøkning, men etter at jeg ser resultatlista, å at jeg ble kvalifisert kommer gleden sigende 🙂 det var tross alt dette jeg kom for, å kvalifisere meg 🙂

Hjemreisen er vel lik alle hjemreiser . Mye venting og kjedelig , å absolutt ingenting å fortelle hjem om .

6 september starter vi på nok ett eventyr : Amatør VM !! Gleder meg !! 🙂

Kjetil Hansen M40-44

Jeg stiller meg langt fremme i startområdet, for besiktelsen dagen før viste at vi gikk rett inn i 90 graders sving opp en bakke og gjennom smal undergang. Jeg ville ikke ha en dårlig start pga trekkspilleffekt. Ut fra start går det fort men ikke så fort at jeg noen gang følte meg truet til å ikke holde posisjonen min lang fremme. Første runde var som vi tenkte på forhånd, intenst med en kamp for å ligge langt fremme i 90 graders svinger og rolig i lettere partier. Såpass rolig i feltet at jeg var langt nede i sone 1 til tider. Men jeg var hele tiden på alerten og navigerte meg frem i front når vi nærmet oss farlige partier. Jeg følte meg i såpass bra form at jeg tenkte jeg skulle bli med i et brudd. Det gikk et brudd halvveis men jeg ville ha is i magen for jeg mente selv at dette bruddet ikke ville gå inn pga sidevind og det faktum at vi tross alt hadde 1,5 runder igjen. Litt for mye is i magen skulle det vise seg til slutt. Underveis var det mange velt og mye carbonpenger gikk i asfalten med tilhørende sirener fra sykebil. Jeg var involvert i fall en gang i løpet av rittet, men klarte heldigvis på forunderlig måte å hive meg i grøfta forbi de foran meg som trynet. Etter hvert som målgang nærmet seg og vi enda ikke hadde tatt igjen bruddet så måtte jeg frem og ta initiativ til rulle for å hente 10 mann som låg i brudd. Men det var liten vilje i feltet og jeg fikk kun med et fåtall som ville sette i gang rulle. Jeg prøvde meg et par ganger på rykk for å se hvem som var villig til å bli med på nytt brudd, men det var labert med folk som var kjøresterke nok til å bli med, de kjøresterke låg jo i brudd viste det seg!! Derifra og inn var det bare å spare seg til spurten for å kjempe om kvalifiseringsplass. Jeg hadde jo kjørt målgang med både bil og sykkel dagen før så jeg visste at oppløpet var langt og flatt. Perfekt for meg tenkte jeg når jeg la meg langt fremme 3 km før mål. Jeg følte meg pigg og jeg visste at jeg hadde power til å kjempe om spurten i hovedpulja. UNO-X cup rittene er meget god spurttrening viste det seg. 1 km før mål la jeg meg langt foran men vips så var jeg først, is i magen tenkte jeg og en utlending av nokså bra tempoferdighet dro på, med meg som nr 2 og resten av hovedfeltet bak i 50-60 km/t. 200 meter igjen og jeg dro på med det som var igjen i beina og tok spurtseieren. Jeg ble nr 11 totalt i M40-44 og hovedmålet som var og klare kvalifisering til Masters VM i boks. Var meget fornøyd med min gjennomføring men nå vet jeg at han som stakk av med seieren i pulja vant tempoetappen 2 dager før. Så i VM 6. september i Aalborg Danmark skal jeg passe på han så lenge jeg klarer J

Kjetil Hansen og Ørjan Frøiland

Share this nice post: