Tidenes første offisielle Ironman i Skandinavia ble arrangert i Haugesund i helga. Det var en såkalt Ironman 70,3, der tallene er distansen i miles. Triathlonet består av 1,9 km svømming, 90 km sykling og 21,1 km løping.
Siden vi var så heldige å få et sånt arrangement i eget fylke, måtte det bare prøves. Meldte meg på og tenkte å gjøre det enkelt med å reise opp grytidlig på konkurransedagen. Men noen dager før så jeg at dette ikke lot seg gjøre. Henting av startnummer og innlevering av sykler og konkurranseutstyr måtte nemlig gjøres dagen før konkurransen. Reiste derfor opp dagen før, og fikk en hel forberedelsesdag i Haugesund.
Etter at startnummer og veske med startutstyr var hentet, fikk jeg med meg et informasjonsmøte om konkurransen. Så ut som de fleste deltakerne deltok på møtet. Mye viktig og god informasjon ble gitt. Sleit litt med å forstå alt, mye var på engelsk.
Fikk i alle fall med meg at temperaturen i vannet var 19 grader og akkurat for høy til at føttene kunne tildekkes.
Om syklingen fikk vi blant annet høre at det ikke var lov å motta langing fra andre enn rittets egne matstasjoner, og at tempoprinsippet gjaldt slik at det minimum skulle være 10 meters avstand mellom rytterne. Dommere delte ut gule, røde og svarte kort med dertilhørende straffetiltak for brudd på reglene.
Løpedelen hadde kanskje minst regler, her var det bare å passe på at en fikk med seg en farget strikk for hver av rundene.
Sykkel samt utstyr som skulle brukes på de 3 øvelsene måtte vi pakke i tildelt rød, blå og hvit pose, samt levere i skiftesonene på ettermiddagen dagen før. Tøft nok for noen å gå fra sykkelen i skiftesonen ute på en fotballbane en hel natt!
Når jeg pakket de fargede posene og skulle feste startnummeret på klærne, kom jeg igjen til å tenke på hvor lite jeg kan om Triathlon. På informasjonsmøtet hadde de nemlig sagt noe om at startnummeret med et enkelt grep kunne flyttes fra rygg til mage når en var ferdig med sykkeletappen og skulle gjøre seg klar til løpingen. Klødde meg i hodet, for sammen med startnummeret lå det sikkerhetsnåler, men hvordan feste dette sånn at det med et enkelt grep kan flyttes fra rygg til mage? Det endte med ny tur i sekreteriatet for å spørre, samt innom en av utstillerne for å kjøpe en spesialstrikk som startnummeret kunne festes på. Strikken kunne så med et enkelt grep dras rundt fra rygg til mage. Dette var noe alle triathleter visste, nå vet jeg også det.
Neste morgen, 1 time før start var jeg klar i startområdet med våtdrakt på. Konstaterte at sykkelen hadde overlevd natten ute, og at den hadde klart å holde på luften. Den rød og blå posen lå også der de skulle.
Nå var det bare å tasse litt rundt i ”Skeisvannstranden”, kjenne litt på vannet, ”skrøyda og lyga” litt med konkurrentene, samt ta noen oppvarmende svømmetak.
Starten ble blåst i gang av ei ekte vikingkåna som sto i en fin Vikingbåt.
Som jeg var forberedt på, crawlet de fleste raskt av gårde fra meg. Det ble derfor fort god plass rundt meg til å finne den gode jevne brystsvømmingsrytmen. Etter ca 600 meter begynte jeg faktisk å ta igjen folk, det var uventet og motiverende, herfra og inn fortsatte det sakte men sikkert på denne måten. Kom til land og hadde gjennomført etappen med 100% brystsvømming.
Av med våtdrakten og ut på sykkelen. Da kom gleden over å ha brukt lang tid på svømmingen, for jeg var heldig og klarte å ta igjen veldig mange konkurrenter. Småkuppert løype, små bakker opp og ned hele turen. Syklet nordover i Sveio, for så å vende sørover til nordenden av Karmøy, før vi endte opp igjen i Haugesund. Hele løypen var stengt for biltrafikk, dette var fantastisk kjekt og trygt. Enormt med folk ute i løypen med flagg og andre effekter som skaper liv. Folk hadde rigget seg med kaffe, grill og sykkelkos i ”alle” hager og gårdstun. Både dette og fin natur klarer en å få med seg når det sykles tempo. Vinkte tilbake til folk som best jeg kunne.
Kom til mål godt fornøyd med sykkeletappen. Så var det på med joggeskoene. Når føttene så skulle springe, fant jeg ut hvor Ironmanbøygen er. Overgangen fra sykkel til løp var fæl. Her var det bare å bite tennene sammen, og bruke de første kilometrene på å prøve å finne løperytmen. Etter hvert, og med motivasjonshjelp av flere tusen tilskuere langs hele løypa i Haugesund sentrum, kom løpestilen som minte litt om det vi driver med på løpetreningene. Men det ble håpløst vanskelig å få inn farten som er på treningene.
Men heldigvis, for hva hadde Ironman vært uten denne og andre utfordringer?
Kom til mål kjempefornøyd og mange erfaringer rikere.
Takk til Haugesund for et flott og profft gjennomført arrangement.
Ser at det også blir Ironman 70,3 Haugesund neste år, og at dette blir den 7 juli 2013. Tror nok jeg stillerJ
Kult at amerikaneren John Collins i 1977 tok initiativet til Ironman. Første Ironman ble arrangert på Hawai i 1978.
Sluttiden min i mål ble 5:02 (Svømming 1,9 km=39.09. Sykling 90 km=2:34. Løping 21,1 km=1:39. I skiftesonene brukte jeg til sammen 8 minutt)
Geir Strømland