København søndag morgen kl 05:30, opp for å spise frokost. Copenhagen Gran Fondo (VM kvalifisering) stod for døren. Kl 07.00 satt jeg meg på sykkelen og fikk varmet opp noen minutt før vi stilte opp i startboksene. Var viktig å komme langt frem i startbåsen. Det var ca 1000 ryttere til start samtidig, og mitt felt stod fra ca 700 og bakover. Vi skulle kjøre master i 13 km, så jeg hadde den distansen på å komme meg frem til teten. Starten gikk og det tok meg over 1 min bare å komme til startstreken. Og så begynte jakten på teten. Men jeg var ikke alene om å prøve å komme fremover. Alle midler og alle plasser i og utenfor veien ble benyttet. Det ble en del opp og ned fortau, over midtrabatter og ellers en del improviserte forseringer. Har aldri vært med på noe så gale noen gang før. Noen kjørte som de var den vonde selv, mens andre lurte jeg på om hadde gått på engleskole hos Märtha Louise og trodde de kunne kjøre gjennom folk. Men etter ca 6 km klarte jeg faktisk å sitte rett bak masterbilen, og da begynte kampen for å holde seg foran. Da den offisielle starten gikk ble det satt fart i feltet og det strakk seg noe ut så det bedret seg litt, men hele rittet ble en evig kamp om plasseringer. Har vel aldri syklet ett ritt hvor jeg omtrent ikke har sett asfalten, og i hvert fall ikke omgivelsene. Det var full fokus på det som skjedde rett foran og rundt. Rotet jeg litt i lommene for å få meg noe å spise, så var plutselig 50 ryttere foran igjen. Og så var det å finne en plass å spurte seg frem igjen. Løypa vekslet mellom brede fine veier, og smale svingete bygdeveier, som oftest med innsnevringer og parkerte biler. Og vi kjørte på kryss og tvers og mistet helt sted og retningssans. Å sitte i feltet føltes ikke å koste noe, men fikk etter hvert kjenne at all akselerasjon etter alle svinger, samt å stadig kjøre seg fremover, kostet litt. Kjørte etter distanse på komputeren for å ha kontroll på når vi nærmet oss mål. Selvfølgelig gikk den tom for strøm. Men med litt intuisjon samt farten i feltet, skjønte jeg da vi nærmet oss siste mil. Da stengte jeg ute alt annet og konsentrerte meg om å holde meg godt foran. Jeg VILLE være med fremme. Det ble en evig kamp men klarte å opprettholde en plass blant de 20-30 beste. Etter en krapp sving så jeg plutselig skilt med 1 km til mål. Var noe innesteng, men hadde bestemt meg for å kjempe for hver eneste plass i feltet da jeg ikke visste hvem som kjørte i min klasse. Ble aldri noe topp spurt men var såpass langt fremme at jeg trodde jeg hadde gjort det bra i klassen min. Fikk i mål vite at 9 ryttere hadde kommet før oss, og der satt vinneren i min klasse. Så var det bare å vente og se hva resultatet ble. Var fornøyd da det holdt til 3.plass og en plass på podiet. Det var stor stas med podiepiker og fanfare. Var nok en litt stolt BCK rytter da. Geir Henning
