Årets ALLER siste BCK tur gikk i dag kl 0900 fra Kinoplassen. Fire stk hadde på tro og ære lovet å komme, men alene stod jeg der. Men Viggo venneløs vet råd, og satte seg på setet og tråkket i veg. Heldigvis hørte jeg etter bare få minutter mannen som er sist til start men først i mål. Rolf Helge Selikken var på plass. Vi syklet innover til Sandnes, hvor vi møtte en gjeng likesinnede på Maxi. Da sjefen for den sykkelgjengen hadde trøbbel med sykkelen, måtte alle sette kursen hjem for reparasjon. Min sykkelkompis er jo som kjent en tålmodig mann, men til tross for det, ble det til at vi fortsatte alene….Det blåste stikker og strå, så da tenkte vi at god oppvarming i god medvind må være tingen. Motvind kan vi ta når vi skal hjem og er gode og varme. Sånn ca. etter 2-3 timer…. Inn langs Gandsf…jorden, og rundt i Østre bydel. Der ble det litt av det Selikken kalte bygefeltsykling. Artig. da begge hadde sett Nokas filmen dagen i forvegen, fant vi ut at vi skulle se nærmere på fluktruta. Først litt byggefeltsykling igjen for å finne gjemmestedet til kjeltringene, deretter flykt ruta fra Domkirkeplassen. Opp Olavskleiva, og over. Videre under ved Viking, forbi Gamlingen, under Bekkefaret, opp langs SIF en og opp til trafostasjonene i Sørmarka hvor bilene ble satt i brann. Der tok vi over Sørmarka, ned til Gausel og opp til Rev heimsvegen. Litt byggefeltsykling igjen(stilige hus der), og over ved Statoil, Ikea, Kvadrat og gang og sykkelstien langs RV 44 hjem. Da angret jeg på at vinden ikke var unnagjort før, for det ble en tung hjemtur for undertegnede. Nå er egg og bacon og stort glass sjokomelk fortært. Klokka stoppet på 4 timer blank når vi var hjemme på Bryne. Og da var jeg blaut og kald. AS.
